tirsdag, februar 21, 2006

Det blir jo endel gåing

Da jeg var i Berlin i januar hadde jeg helt greie vintersko, men det blir jo endel gåing på de fleste reiser, mer enn hjemme, der skal vi stort sett til ett bestemt mål når vi beveger oss, på reise er det gjerne meningen at vi skal gå og kikke oss omkring.

Det blir noen kilometer på en dag

Sist i Berlin var jeg så pisse kald på føtta at jeg bestemte meg,
jeg skal kjøpe de varmeste skoene som fins
og jeg skal aldri mer fryse på beina.

Jeg kjøpte vintersko i Tromsø

De har vel greie på det der. Jeg kjøpte høye Sorel sko, som har en slags gummistøvel opp til ankelen, slik at sørpe ikke trenger inn, og som har en ull-inner-sko som man kan ta ut. Det er første gang i midt liv jeg har tenkt på at jeg føler meg litt for varm nå.


Deilig kan man være en annen gang

Jeg kjenner jo til mekanismene for hva kvinner har på føttene, og visst, jeg kan jo også ville ta på meg brudesko, men når jeg ser kvinner med slike sko som dette, på et sted som f.eks Tower i London, der det absolutt er masse gåing og jeg forstår at de kommer fra Japan, de har ikke bare stukket innom, så tenker jeg at de har prioriert helt feil. På reise i det minste, kan man prioritere å ha det deilig fremfor å se deilig ut.

Men tross denne kvalmende fornuften

Like forbanna så frøys jeg i Berlin, det skulle massevis av vinterspasering til før jeg kom frem til det innlysende standpunktet at jeg vil være varm.

Jeg har hatt eccosandaler. De er deilige. Man får aldri gnagsår og det stoffet de har i sålen gjør at man ikke blir klam og kald om kvelden, men ganske varm. Og når det regner så blir sålen faktisk raskt tørr. Jeg har reist på 2-ukers sommerferie med bare eccosandaler. Reiseveska blir liten av sånt.

Og hvorfor stoppe der egentlig?

Hvorfor ikke gå med kjeledress, sånn som barnehagefolk har på vei til og fra jobb om vinteren?
Så kan jo tøffejakken være på når man skal drinke?

Du er blant fremmede tross alt

På ferietur er man jo i fremmede byer der ingen kjenner deg. Ingenting skulle være lettere enn å se stygg ut i en annen by.
Så kan vi ta det derfra.

søndag, februar 05, 2006

Kirke eller bibliotek

Jeg så i en bok i går som gjorde meg forbauset

Det var en billedbok om biblioteker, de var veldig fine, og det slo meg:

Hvorfor går vi ikke like ofte på bibliotek-tur som kirke-tur
når vi er turister?

Boken heter Libraries,
med fotografier av Candida Höfer og en introduksjon av Umberto Eco.


Ateister kan også føle høytid

Jeg har stor glede av å besøke kirker på reiser, og for såvidt hjemme også. Som ateist er min påstand at de kristne ikke kan få ha kirkene for seg selv, det er min kirke også. Og for min del er det ikke presten jeg liker, men huset.

For kirken er fin

Kirkebygget er påkostet og pent. Og det er gammelt, slik at man kan føle historien. Og det er stille der, eller det kan være musikk, eller det kan være prekener - og dem kan man godt la være bakgrunnslyd for egen meditasjon hvis man ikke har lyst til å følge med, og det er det jo adskillig lettere å la være med på et annet språk, såpass dårlig er jeg i fremmedspråkene våre.

Jeg finner ro i kirker, og mulighet til å tenke, selv om det av og til presser seg irritasjon frem over hvor små folk må ha følt seg i møte med kirken før og hvor mye penger som ble brukt på kirkebygg istedet for grøt til barna, men for meg er kirken for det meste et fint hus. Under ser du et bibliotek i Weimar.






















Og like fint er biblioteket

Så hvorfor tramper vi ikke ned dørene der når vi storbyferier oss. Selv om jeg nylig var i bibliotek i London, så har jeg vært i adskillig flere kirker, og det er jo en ganske vanlig turist-ting å gjøre. Jeg visste ikke at det fins så mange flotte gamle biblioteker før jeg så i denne boka, og det syns jeg er ganske sjokkerende faktisk, for jeg har vært endel på tur og jeg har lest min andel av brosjyrer om byene jeg har vært i, og jeg har vært i en haug av museer f.eks.





















Eksempler på fine bibliotek jeg så bilde av i boka

New York Public Library,
The London Library,
Juristische Bibliothek München
Österreichische Nationalbibliotek Wien som du ser over

Biblioteket har ikke samme status som kirke

Og det er det jo virkelig ingen grunn til. Nå fant jeg få bilder av de fineste fotografiene i boken til Candida Höfer på nett. Men ved anledning går det jo an å bestille boken til biblioteket sitt og ta en kikk der. På bokbutikk i Norge kostet den 650,- på Amazon 370,-.

Og i Guggenheim sin samling er Deichmanske bibliotek i Oslo

Da jeg besøkte fotobiblioteket i Horten sa de at jeg kunne bestille bøker derfra til mitt vanlige bibliotek, jeg har ikke prøvd det selv.

Det står to isbn-nummer i boka,
isbn-13: 978-0-500-54314-6 og isbn-10: 0-500-54314-6.

lørdag, februar 04, 2006

London

Det kan bli hektisk og kjas på ferie, det gjelder å finne hvile. British Museum er det mange som liker, men jeg føler meg som på et altfor stort koldbord, jeg blir mett med en gang, ting, ting, gamle ting.

Det er selvsagt fordi jeg ikke klarer å finne mening i den enkelte ting, og så blir det altfor mye. For meg. Men er man flere i gjengen så kan man dele seg. Og noen kan gå på Reading Room og i restauranten med best utsikt.

Det gamle Reading Room er en del av museet, det var hovedbibliotek på den tiden da Marx satt der og skrev Kapitalen mens kone og 7 skrikerunger satt sultne i SoHo. Oscar Wilde, Shaw og Lenin arbeidet også her.















Det gamle biblioteket er et fint sted å sitte rolig og være stille.
Det er så stort, og med bøker rundt hele, så lyden blir spist opp.
Det føles som en kirke.

Og når du er ferdig med å sitte der inne å hvile deg, så kikk opp på vinduet, der ser du stolene til en restaurant, der du kan sitte og ta et glass og kikke inn og ned i biblioteket.

Det var svært kos, med 5 stk. tusenkroners-liljebuketter, jeg spiste ikke så jeg vet ikke hvordan maten var, men det var helt ok å bare ta et glass vin. Utsikten og lijeduften gjorde susen.

Man kan kose seg en hel dag i bokbutikk

Døden og historien i cafegulvet

Et annet sted å hvile er nede i cafeen som hører til kirken St. Martins in the Fields, den ligger til høyre for National Gallery. Der er det god, hjemmelaget-aktig mat, ikke så billig,
men overskuddet går til uteliggerarbeidet til kirken.
Det som gjør inntrykk på mange barn, og meg, er at vi sitter på gravsteiner. Stedet har en ståkete, god atmosfære, med gamle folk som tasser rundt

Og vil man virkelig bare ha ro rundt seg litt anbefaler jeg å gå inn i National Gallery og sette seg på en benk og se på et bilde, det er det kjølig og stille. Etter en stund kommer en omviser forbi med en skoleklasse, noen av dem er flinke fortellere, og da kan vi følge etter så lenge vi har lyst, siden vi ikke går på skolen lengre.