Dyreliv i Paris

Alle hundene jeg så var lave og lange sånn som denne.

I Norge syns jeg hundene enten ser ut som de hører til i skogen foran noe som skal dras eller at de er små og har klær på seg og stjeles fra en håndveske.

Men i Paris altså, avlange hunder.


Nei, nei, hund.



Disse duene hadde funnet seg et perfekt husvære ved gangveien helt nede ved Seinen.

Shakespeare & Co

Denne legendariske bokbutikken ligger rett ved Notre Dame i Paris. Jeg tok noen bilder, det er mange som er glade i Shakespeare & Co.

Sånn så den hyggelige fasaden ut i påsken.
Butikken ligger i Latinerkvarteret.

Først noen historiske bilder

Sylvia Beach drev Shakespeare & Co i 20 år, frem til krigen da hun reddet de fineste bøkene og stengte butikken.

Til høyre her står hun utenfor butikken sin i 12 rue de l’Odeon.

Før dette lå den i et annet hus,
for geografisk interesserte:
rundt hjørnet i
8 Rue Dupuytren.

Hun åpnet ikke butikken igjen etter krigen.

Sylvia Beach er kjent for å være den første som ga ut James Joyce Ulysses, etter at han hadde trøbbel med å få den gitt ut. Flere forlag hadde sagt nei. Under her står Sylvia og James Jøyce.




























Ellers var bokbutikken til Sylvia Beach møtested for engelskspråklige i Paris på 20-tallet, Gertrud Stein, Hemingway, Ezra Pound,
Scott Fitzgerald og også William Carlos Williams.

Så dukket min gamle venn opp

For meg var det morsomt å oppdage referansen til William Carlos Williams, han bodde på Hotel Lutetia i 43-45 Bvd Raspail.

Han traff James Joyce, Ezra Pound, Man Ray, Sylvia Beach og Mina Loy, hvem nå den siste der er. Og det hjelper ingenting at WCW strengt tatt ikke har så mye i denne posten å gjøre,
siden jeg er dronning i dette riket er han med likevel.

William Carlos Williams har nemlig skrevet dette diktet,
som jeg alltid har likt, vet ikke hvorfor. Det heter:

This is just to say

I have eaten the plums
that were in
the icebox

and which
you were probably
saving
for breakfast

Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold

Den nye Shakespeare & Co

Den nye Shakespeare & Co har vært drevet av George Whitman siden 50-tallet. Med gjester som Anäis Nin og Alan Ginsberg har han fortsatt arven fra Sylvia Beach.

Butikken til Whitman het Mistral først, det var ikke før etter at Sylvia Beach døde i 1962 at han tok navnet Shakespeare & Co.

Han hadde en venn, Lawrence Ferlingetti i San Fransisco, som åpnet en liknende butikk: City Lights.

Denne butikken ga ut Alan Ginsbergs Howl og ble tiltalt for det og for å selge Ulysses. Samme butikkeier Lawrence hadde forresten et dikt i Fædrelandsvennen med kritikk av USA etter 11. september.

Og da Burroughs og Ginsberg emigrerte til Paris ble de stamkunder hos Whitman

George Whitman er 91 nå og har trukket seg tilbake, men forrige gang jeg var i Paris satt han i kassa og spiste kald, brun sauseguffe fra en plastkaup, litt ekkelt faktisk.

I Shakespeare & Co er det omtrent 60.000 bøker fordelt på 3 etg. Mange nye, men de kjøper også hele samlinger fra dødsbo.



Det er mange som er gladere i Shakespeare & Co enn meg.
Jeg liker gjerne mer bekvemme bokbutikker.

Likevel, det er en fin butikk. Det rare er at det faktisk er mange bokbutikker i Paris som likner, på den måten at de har tett-i-tett med bøker fra gulv til tak i et lite rom, det ser man aldri i Norge.

I dag drives Shakespeare & Co av Sylvia Beach Whitman, hun er datteren til George, og det var da et også et navn å gi odelsjenta.

To rare doer i Paris

Dette er enmanns-pissoaret som hadde inngang i rommet der begge kjønn vasker hendene.



Jeg er ikke så blyg, men det var overraskende med dette avlukket som viste alt av mannen fra knærne og ned, fra skuldrene og opp og litt i glippen mellom dørene.

Og så var det en mann som sto og kikket seg over skulderen, på meg som vasket hender. Vel, vel.




Og dette doet var på et ordentlig og tradisjonelt strøksmatsted på øya bak Notre Dame, et ganske ordentlig område. Uvant for meg.

Å komme seg til Beauvais

Denne posten er nok bare interessant for den som skal bevege seg til flyplassen Beauvais utenfor Paris, muligens også for den som har vært med på en slik prøvelse.

Jeg fløy Sterling (Norwegian) til Paris i påsken, 3. mai stanser selskapet (litt uklart hvem, de samarbeider) sine flyvinger til denne flyplassen, men ikke for dem som flyr fra Bergen.

Samma, for den som skal fly til Beauvais
vær oppmerksom på følgende

Flyplassen er en billigflyplass som ligger ute på landet, det er greitt, sånn er billig-leken. Vel ute kjøpte vi tur-retur-billett med bussen, det var ingen konkurrenter til selskapet.

Alt vel, vi kjører inn til utkanten av Paris, det er greit. Idet vi går av har jeg som intensjon å ha det klinkende klart for meg hvordan jeg skal komme meg tilbake.

Bussen går akkurat herfra? Hvor ofte? Ingen påskeruter?

Der jeg og sjåføren møttes i hans dårligere engelsk enn mitt var at bussen gikk 3 ganger i timen, ingen unntak. Det han egentlig sa, eller prøvde å si, var at bussen gikk 3 timer før avgang.

Her kommer forslagene til Norwegian

Til det som skulle vise seg å være et komplisert system trenger Sterling/Norwegian skilter og skriftlig informasjon som deles ut til den som kjøper returbillett, eller på bussen, eller at det står et skilt på busstasjonen, eller at man opplyser på slutten av flyturen hvordan man kommer seg tilbake.

For vi var ikke de eneste som hadde trøbbel

Langt i fra. Poenget var at det går EN buss for hver enkelt flyavgang, 3 timer før flyet går. Busselskapet tar ansvar for passasjerene på den måten at hvis du er på bussavgangsstedet 3 timer før og bussen er full så betaler de drosje til deg til flyplassen, men bare da.

Vi, og flere med oss, hadde ikke oppfattet dette. Vi kom til busstasjonen i god nok tid til å ta bussen og sjekke inn osv, men da var vår buss gått. Og bussen går sjelden.

Det sto en buss der, med en sjåfør i

Etter å ha ventet en stund tok noen kontakt. Han skulle ikke kjøre nå. Neste buss skulle gå om en time. Eller var det en time og tyve minutter? Det fløy ulike tider i lufta, fra sjåføren og andre.

Drosjesjåførene hadde gode tider

De var pågående og kom bort og spurte hvilket fly vi skulle med. De kunne kjøre oss for 1200 kroner. En drosjedame som oppførte seg som en bussansatt sa at det tok minst en time før neste buss gikk, vi kunne gå å drikke kaffe eller stå og vente, vi burde booke om billetten vår pr. tlf nå mens vi ennå hadde rettigheter på ombooking osv. Noen tok drosje. Vi tok sjansen.

Så kom to bussansatte og begynte å organisere, hvor skulle alle? Dette var en buss for de som skulle til Stockholm og Glasgow (Osloflyet skulle gå før disse to). Nei forresten, dette var en buss bare for de som skulle til Glasgow.

Vi skjønte tegninga og sa at visst,
vi skal til Glasgow og eglet oss inn i bussen.

Ok, vi kom med bussen, vi kom inn til innsjekking 7 minutter før fristen, og Norwegian som sjekker oss inn stenger på minuttet..

Hvorfor er det slik at Norwegian/Sterling ikke har informasjon om
3-timers-systemet sitt, mens drosjegjengen var organiserte,
med lapper om avgangstider og busstider?

T-banebilder fra Paris

Jeg vil vise dere bilder av fine T-baneting i Paris.
Jeg starter her, med å erkjenne at jeg ikke har skjønt hvorfor Metro heter Metro... opsideisi.


Jeg har visst til og med sauset ordet sammen med Cosmopolitain, som jo er mer enn et ord for det bladet med en norsk utgave der
Pia Haraldsen var redaktør for alt som var gøy en kort periode.

Men Metropolitain betyr storby- eller hovedstads-.
For i begynnelsen het banen Chemin de Fer Métropolitain som da blir storbyjernbane. Det lærte jeg av denne fine norske wiki-siden.



Dette er en de av to siste originale
art nouveau-nedgangene i Paris, Abbesses.

Den hører til stasjonen på Place de Abbesses som er et fint sted å starte turen hvis man vil spasere til Montmartre.

Men inni stasjonen var den moderne

Særlig hvis man går opp de mange trappetrinnene uten heisehjelp. Det var som en treningsøkt med lårfokus.

Avslappende med dagspass

Det første vi gjorde da vi kom fra flyplassen var å kjøpe et 3-dagers-pass. Det koster riktignok 200 kroner (26 euro) men det er deilig å slippe å tenke mer på penger og priser og systemer resten av turen.

Dessuten gir den anledning til en lur ting, å ta en måfå-tur på bussen. Da hopper man på en tilfeldig buss og kjører et stykke med den, og så skifter man. Vi fikk sett mye mer på denne måten, av hverdagsgater. Og så er det godt å sitte og hvile en times tid på bussen innimellom. Du holder bare dagspasset opp foran sjåføren når du går på.

Men merk, både i London og Paris betyr 3 dager nettopp det, ikke døgn. Og det kan være surt hvis du kjøper passet sent om kvelden.

Tøffe ting de har på Metroen i Paris

I denne T-baneheisen kunne man se hvor mange sekunder det var igjen før heisen gikk. Heisen gikk automatisk opp og ned, førerløst og knappeløst.


Og her lyser det gult for hver stasjon vi har passert, og så blinka det på den som kom som neste.


Og her er varslesystemet om T-banen kommer. Ikke bare står det når den første T-banen kommer, det står også når neste kommer.

Men sant og si, når den første kommer om 3 minutter, og den neste om 5 så er det ikke så farlig for meg. I Paris kommer T-banene hele tiden.


Jeg avslutter med denne fest-T-banestasjonen, den ser ut som en konge- og dronningkrone. Det er oppgangen til Pais-Royal,
rett bak Louvre.

Pont Neuf i morres

Sånn så det ut i parken på spissen under broen Pont Neuf i morres. Hjemme igjen i dag med fine T-bane-bilder bl.a, kommer i morgen.

Til Paris

Torsdag morgen reiser jeg på en liten tur til Paris, tilbake søndag.
Jeg gleder meg til å ta bilder med digi-kameraet som jeg just har fått meg. Jeg har notert noen tips på en lapp som Drusilla ga i et kommentarfelt til noen en gang.

Lappen er med, gamle erfaringer som skal vises frem til kjæresten, pass, penger og rene truser. Jeg gleder meg til rusleturer og kjøttmat og vin.

Konserter og teater på reisen

Ofte når jeg drar på reise er det fordi jeg først har kjøpt meg billett til en konsert eller forestilling i en europeisk by.

Jeg anbefaler det å jakte på en konsert eller teater du liker og kjøpe billett til det, og når du først er på turen kan du jo likevel gjøre det man pleier å gjøre på en helgetur.
Og flybiletter? Det går jeg billig for seg hvis man er tidlig ute.

Men jeg klager på norske aviser, de forteller lite om kulturbegivenheter i naboland.

La meg dele noen favorittlenker

Dette er min favoritt, svært oppdatert på konserter i London.

Dessverre har jeg ikke funnet like gode konsertoversikter til andre byer jeg har vært i. Tips meg gjerne. F.eks syns jeg de jeg vet om til Paris og Berlin er råtne.

Festivaler i Europa, her er det mange festivaler, men det kan være utydelig om programmet er oppdatert for i år eller om det er fjorårets program, så vær obs

Her er en del teaterlenker til europeiske byer

Og denne viser teater og musikaler bare i London