fredag, oktober 06, 2006

Fordelen med å reise alene

Jeg sitter på nett-cafe i Dublin, jeg reiser alene.

Og det er det fordeler med

Dette er ikke en fornektelse av at jeg like gjerne kunne skrevet posten `Fordelen med å IKKE reise alene`, slett ikke.

Jeg prøvde sannelig å få med meg noen på denne turen,
men nå er jeg her alene.
Det er ikke første gang jeg er på alenetur.

Når jeg går alene nedover gata, fordi ingen er der og snakker om internett eller dans og jeg heller ikke snakker om øl, så ser jeg alle tingene i fred og jeg kan tenke på dem uavbrutt.

De får sige inn på meg på en sterkere måte

Og når jeg sitter på pub kan jeg se på alle menneskene, hver og en, hvordan de ser ut, hvordan de oppfører seg, mannen som ser ut som en kontormann med en ettåring på armen som han uten problemer manøvrerer og gir bestikk for å holde den i vigør, lysekronen i den gamle puben, de muskel-oppumpede støyete karene med håret bleket lyst i tuppene.

Jeg ser på det og koser meg i en slags innelukket eventyrverden.

Når damen sier LOVV til meg meg er det hyggeligere enn ellers,
når den gamle pubgjesten kaller meg drømmekvinne fordi jeg bestiller en pint of lager og sirloinsteik med pommes frittes koser jeg meg mer enn jeg ellers ville gjort.

Jeg får tid til å la det synke inn, det er saken

Og så er det selvsagte ting som at jeg våkner når jeg våkner, jeg går inn i den butikken uten å tenke på om den andre syns det er interessant, jeg er ferdig på museet når jeg er ferdig på museet.

Som sagt, jeg venter igrunnen gjerne på den andre på museum

Men det har en egen sjarm å bare flyte rundt i verden,
i sitt eget hode.

(formålet for reisen)