fr.reise

Bo billig i Stockholm

2007-04-17T01:22:00.000+02:00

Vandrerhjemmet på Skeppsholmen er et bra sted å bo i Stockholm hvis det skal være rimelig og sentralt.

Vandrerhjemmet ligger på øya i midten, ti minutter å gå til Gamla Stan. På den lille øya (5 min) ligger også Moderna Museet.

Dette bildet tok jeg søndag. Vanligvis er det en seilbåt her, for ungdomsherberget består av et hus og en båt. Jeg har sovet begge steder flere ganger. Akkurat nå er båten til oppussing.

Hvis man syns det å bo i båt er sjarmerende, så er det utmerket,
kos men trangt. Rommene i huset er rommelige og fins i to-manns, tre-manns og opp til sovesal. Det blir billigere hvis man er medlem.

Det eneste som kan være litt uheldig er at dørene inn til rommene bråker når de lukkes, så da spørs det jo om man får sove hvis naboen kommer sent hjem. Øreplugger er en mulighet. Sånt spørs jo litt, på flaks og hvor sensitiv man er. Jeg sov her forrige helg.
Natt til lørdag gikk supert, natt til søndag våknet jeg noen ganger.

Men det var til å leve med. Derimot møtte jeg en mann i resepsjonen som ikke hadde fått sove et øyeblikk pga. madrassene.
De syns jeg var deilige. Så sånn er det.

Jeg har to steder jeg bruker i Stockholm. Som regel sover jeg her. Men skal det være ekstra stas er det Hotel Rival på Mariatorget.

Der er det dype senger, myke madrasser, kalde egyptiske bomullslaken og parmaskinke til frokost. Men du vet, til hverdags holder man ikke på med sånt. Ikke i min verden.

Kjøkkenet på Skeppsholmen er fint. Man kan lage seg middag.

Det er også en frokostsal. Frokosten er relativt dyr, 70 kr for ikke-medlemmer og 60 for medlemmer. Men det er nok det sunneste tilbudet som fins skulle jeg tro.

Det er nesten søtt å minne om skogene våre når vi skal ta tannpirkere og servietter..

Det fins te og kaffe og honning og sukketter og ubleket sukker.

Og i tillegg til det vanlige: juice og brød og kjøttpålegg, så er det forskjellige youghurter og müsli, linfrø, solsikkefrø, fersk blåbær.

Så, har jeg glemt noe nå. Det er ikke trådløst nett her, det er to maskiner i resepsjonen som man kan leie, f.eks for 30 kroner for 40 minutter. Det fins parkeringsplass til 50 kroner døgnet, og det er jo bra.

Turist i egen by

2006-11-12T18:29:00.000+01:00

Nesten alltid når jeg er på reise minner jeg meg selv på at jeg skal bli en bedre turist i min egen by.

Både på den måten at jeg kommer meg avgårde på Lille Herbern før sommeren er slutt enda en gang og at jeg tar en sving innom Anton Schiødts gate som jeg har kjørt forbi mange ganger og tenkt at den ser så fin ut, eller at jeg klarer å se på det alminnelige hjemme som om jeg var i utlandet.

Torsdag fikk jeg gjort en sveip over byen

Det er den sveipen jeg vil fortelle om. Man kan få sett på så mye på en liten ettermiddagsstund.

Jeg slutta på jobb 16, dro opp på Ekebergrestauranten og tok en pils. Vi satt i baren, der får man utbytte av utsikten.
Det var blitt mørkt og fint. Så ned med trikken til Grønlandsleiret.

Det vi skulle se på var den Thon-basarhallen

Men på veien dit kikket vi innom det teatret som Jostein Gaarder kjøpte til kona si til jul eller hva det var. Det ligger i nærheten av politihuset.
Det så fint ut det, man kunne ikke ta en kaffe hvis man ikke så på teater, men man kunne gå på do.

Og så gikk vi til basarhallen som ikke var etter min smak, ikke så fryktelig eksotisk, men det gjør ikke noe.

Bedre bilde i hodet

Av og til er det bare fint å få sett på de stedene man har hørt mye om. Nå vet jeg hvordan de ser ut. Nå har jeg et ordentlig bilde i hodet mitt av dem, ikke bare et avisutklipp.

Og så var klokka bare blitt 19 selv om alt hadde gått rolig for seg og ingen måtte forte seg. Og da var det tid for indisk mat og kald øl.

Fordelen med vasing

På vei for å finne et sted vi hadde lyst til å spise på vaset vi rundt på Grønland, på restaurantjakt, sånn som man vaser rundt i en by når man ikke er kjent og kan gå fra A til B på den mest hensiktsmessige måten.

Da ble det veldig tydelig hvor anderledes Grønland er andre bydeler i Oslo, butikker, restauranter, folk, alt ser anderledes ut, det føles som å være i en annen verdensdel. Og det er ikke verst på en liten ettermiddagsstund.

Reisetips i egen by: Dovrehallen.

Dublin City Gallery

2006-11-03T15:37:00.002+01:00

Dublin City GalleryGallery The Hugh Lane er hele navnet på dette galleriet, det ligger ved siden av Joyce Museum, og det er gratis å komme inn.

En stor del av galleriet handler om Francis Bacon.

Det er utstilling av malerier han har malt og arbeidsrommet han er plukket ned og flyttet hit, pertentlig bit for bit er alt rotet plassert på riktig sted.

Dessverre fant jeg ikke noe godt bilde av ateliéet på google og mine egne bilder ble mislykkede.

Jeg kjøpte en fin bok med bilder av rommet til en venn som møtte Bacon i Monaco en gang.

Til venstre er Francis selv.

Så bomsete så de stakkars jentene ut som var på skoletur i galleriet.

En av mine favoritting å gjøre på tur er å gå på museumskafeer.
Særlig på kunstmuseer. De har gjerne en flott design,
og her i Dublin City Gallery har de bygd ny cafe i kjelleren.

Dette er bordet der jeg satt, og det er vindu helt ned til gulvet i stedet for vegg, så kan man se ut på treplattingen og plantene utenfor.

Her har jeg tatt bilde via speilet, i bakgrunnen ser du hagen fra en annen vinkel, med palmen i bakgrunnen.

Her er samme palme gjennom samme vindu litt nærmere.
Med en liljebukett i vinduskarmen inne.

På museumstoaletter er det også ofte fint, her gammeldags stil.
Når jeg får samlet nok bilder fra museumsdoer skal jeg lage en samle-do-post, en vakker dag.

Her er et fint basseng utenfor galleriet, her kan du sitte og overse sinnaskiltet på plenen ved siden av.

Det er bare så vidt man kan se at det er vann i bassenget, men det hjelper med bladene som flyter.

17.09.08:
Fine fotografier av Francis Bacon-utstilling på Tate i London

Fordelen med å reise alene

2006-10-06T17:46:00.000+02:00

Jeg sitter på nett-cafe i Dublin, jeg reiser alene.

Og det er det fordeler med

Dette er ikke en fornektelse av at jeg like gjerne kunne skrevet posten `Fordelen med å IKKE reise alene`, slett ikke.

Jeg prøvde sannelig å få med meg noen på denne turen,
men nå er jeg her alene.
Det er ikke første gang jeg er på alenetur.

Når jeg går alene nedover gata, fordi ingen er der og snakker om internett eller dans og jeg heller ikke snakker om øl, så ser jeg alle tingene i fred og jeg kan tenke på dem uavbrutt.

De får sige inn på meg på en sterkere måte

Og når jeg sitter på pub kan jeg se på alle menneskene, hver og en, hvordan de ser ut, hvordan de oppfører seg, mannen som ser ut som en kontormann med en ettåring på armen som han uten problemer manøvrerer og gir bestikk for å holde den i vigør, lysekronen i den gamle puben, de muskel-oppumpede støyete karene med håret bleket lyst i tuppene.

Jeg ser på det og koser meg i en slags innelukket eventyrverden.

Når damen sier LOVV til meg meg er det hyggeligere enn ellers,
når den gamle pubgjesten kaller meg drømmekvinne fordi jeg bestiller en pint of lager og sirloinsteik med pommes frittes koser jeg meg mer enn jeg ellers ville gjort.

Jeg får tid til å la det synke inn, det er saken

Og så er det selvsagte ting som at jeg våkner når jeg våkner, jeg går inn i den butikken uten å tenke på om den andre syns det er interessant, jeg er ferdig på museet når jeg er ferdig på museet.

Som sagt, jeg venter igrunnen gjerne på den andre på museum

Men det har en egen sjarm å bare flyte rundt i verden,
i sitt eget hode.

(formålet for reisen)

Å reise billigere

2006-09-09T19:30:00.000+02:00

I dag kom en amerikansk jordmor hit med sine 3 veganske barn,
de skal sove her til i morgen, da drar de til Flåm. Det gjør hun fordi både hun og jeg er med på couchsurfing-siden.

Dette er et nettsted der man kan ta kontakt med andre brukere og sjekke om det er ok å overnatte en natt eller to i leiligheten deres.

Det er gratis å være bruker, det er enkelt. Jeg har fått mange forespørsler, har sagt ja til noen, og av dem har noen dukket opp,
og det har vært svært gode erfaringer.

Det er jo bo-utgiftene som trekker flest penger ut av pengboka på ferier, så dette liker jeg.

Det jeg har mest sans for er et prosjekt for å bytte bolig på ferie.

Jeg har ikke forsøkt denne siden ennå, det koster 1000 kroner året og være med og jeg skal melde meg inn neste gang jeg vil på en litt lang ferie.

Fordelen er jo at man direkte-bytter leilighet og at man får større frihet. Jeg kjenner noen som har forsøkt, og det er flere enn jeg trodde som vil være i Oslo i ferien.

Jeg har vært inne og kikket på siden, de fleste leilighetene ser dyre ut, mye godt utdanna folk her. På coachsurfing er det fler ungdommer, fler som tilbyr andre å sove hjemme hos seg selv om man ikke har et stort sted.

Island

2006-09-09T16:15:00.000+02:00

Nå flyr både Iceland Air og SAS Braathens til Island, kanskje det blir billigere. Men det er få avganger å velge mellom.

Ellers er prisnivået på Island omtrent som i Norge.

Og, min erfaring var at du like gjerne kan starte med å snakke norsk enn å begynne på engelsk. Mange kan et skandinavisk språk og særlig de litt voksne virket lad for å prøve. Det gikk kjempefint for meg, jeg byttet helt til norsk og gikk bare over til engelsk når 21-åringen i baren ville.

Praktiskheter

Å bo i Reykjavik

Å bo i Akureyri

Lenke til ungdomsherberger på Island

Mine egne observasjoner

Kosedyr på Island

Hallgrims kone tatt av pirater

Språk er så lett altså

I havna i Reykjavik

I prinsesse Ragnhilds rike

Natur på Island

Landevei

1. dag på Island

Badene på Island

2006-09-07T07:55:00.000+02:00

Vi besøkte 3 forskjellige bad på Island.

Den Blå Lagune

40 tsjekkiske kjerringer på 65 som går fra garderoben i badedraktene sine, og rett forbi dusjen. Damer som tar på lebestift rett før de går ut i badet, hva skal vi si om det.. Damer med høyt tupert hår som de planlegger å beholde tørt. Det er i grunnen en stor andel av damene som ikke vil ha vann i håret. Pussig.

Disse turistene kikket jeg på i Den Blå Lagune. Det var busslaster med folk som fikk servert konditorfarge-blåe drinker. Gøy å kikke på igrunn. Og når de var ferdige med turen sin og badet ikke var så fullt var det helt fint å være der.

Vannet er matt, lyseblått vann og bassenget er bygd inn i lavalandskapet.

Det var tørrbadstu og dampbadstu og hvit gjørme til å kline i fjeset.

Det var deilig å stå under den harde strømmen av vann i "fossefallet".

Ulempen er prisen, husker jeg riktig betalte jeg 140 kroner, mens på Laugarbadet inne i Reykjavik kostet det meg 25 kroner.

Ulempen er også at det ligger godt utenfor Reykjavik, ved flyplassen.

Og så er det ingen sklier eller andre ting for barn der.

Passer nok aller best for voksne.

Blå Lagune

Badet i Laugardalur

Det ligger en timinutters busstur fra sentrum av Reykjavik, og det er her de fastboende lauger seg. Det er vanlige basseng, ikke basseng innbygd i lava, men alle er varme.

Jeg koste meg veldig her, i heite pottur som var oppvarmet, du kunne velge mellom 38 grader, 40, 42 og 44. Det var dampbad, og moro for barn med to slags vannsklie og lekeutstyr i et barnebasseng.

Her finner du et par bilder fra badet

Badet ved Myvatn

Hvis du drar nord på Island burde du absolutt besøke dette badet
(i nærheten av det flotteste landskapet jeg har sett).

Det likner på Blå Lagune i utformingen, men er mye billigere, har mange færre folk, så lite kommersielt at du knapt får kjøpt deg en bolle, i det hele tatt svært enkelt. Men fint.

Bilene på Island

2006-09-05T18:51:00.000+02:00

Man skulle kunne leid en spesial-sight-seeing-bil med panoramavinduer, hadde ikke det vært fint? Nesten sånn som paven satt i for at alle skulle se paven, men jeg ville ha det for å kunne se alt ute. Og så kunne det regnet på glasstaket.

Barnemakt!

Vi kjørte rundt på Island i leiebil, og jeg er ikke noen biljente så jeg visste ikke dette, men det virker pussig at bilen piper når mor og far glemmer setebeltet, mor og far har rompevarme, og sin egen air-c, så de gangene det var min tur til å sitte baki var jeg kald og de foran varme. Og jeg gjetter det er de foran som vanligvis har makta over tempe i bilen.

Men det jeg egentlig skulle vise dere

Det var så mange svære biler der, og noen hadde de spesialbygd sånn som denne. Syns det hvor sykt rar den er?

Shit det gjør det egentlig ikke, for jeg har glemt sammenlikningsbilen ved siden av. Dette er en mye høyere bil enn sånn stor bil vi har her som jeg også har sett før tross alt.
Kanskje en biljente ser forskjellen. Eller gutt.

Husene på Island

2006-09-04T23:11:00.000+02:00

..er av mur som nevnt nedi her, eller de har malt bølgeblikk utenpå treveggene.

De hadde nok fått mye pes av naboer i Norge, bølgeblikk?

Mange av gatehjørnene i Reykjavik har avrundede hjørner,
gjerne midt på huset, slik som her.

Og her. Aner ikke hvorfor.

2. dag på Island kjørte vi ut av Reykjavik og nordover.
Da vi kom til den første husklynga som hadde veldig turkis farge på hustakene, på fjøset, på uthuset trodde vi det var noen einstøinger som hadde slått til på et tilbud på Byggeland.

Men så viste det seg at sterkfargede bølgeblikktak var ganske vanlige. Turkis, blått, orange..

Kosedyr på Island

2006-09-03T13:57:00.000+02:00

På Island har de 70.000 hester, det er hester overalt.

Jentene ønsker seg ikke "hest pappa", men en hel flokk.

Når vi kjører på landet ser vi store flokker, og dette er ikke bare på de stedene der folk driver med hest for å ta turister opp i marka.

Poenget er dels at de bruker hestene til å hente sau ned fra fjellet, dels at folk her har hest omtrent som vi har båt, har man mange penger har man hester, ikke båt.

Og så er hest sport, og tar man hesten ut av Island for å konkurrere kan den aldri mer komme tilbake hit, pga. strenge helseregler.

Men ingen hunder

Det er nesten ikke en hund å se, men masse skilt om at det ikke er lov med hund på fortauet, ikke i gågata, ikke på rådhuset, egentlig er det ikke lov med hund i sentrum av Reykjavik i det hele tatt sier verten vår.

En gang på 80-tallet var det en stor sak at en politiker begynte å bryte forbudet og gå rundt med hunden sin.

Hundene fins, men i husene til folk stort sett, og i turområder.

Katter derimot

De rusler rundt i gatene, det er endel av dem,
jeg har sett katt i butikken.

Og så sauer da

Men de skal vi spise, ikke kose med.

Å bo i Reykjavik

2006-09-03T00:47:00.000+02:00

Før jeg dro leste jeg et sted på nett at det ikke fantes noen rimelige steder å bo med perfekt beliggenhet i Reykjavik. Det er i alle fall ikke sant, det kryr av guest-houses ved Hallgrimskirken, der vi bor.

Jeg hadde tenkt at vi skulle bo på ungdosmherberget som ligger i bussavstand fra sentrum, men HAR trådløst nett og det beste badet ved siden av.

Jeg er helt fornøyd med at det ble som det ble, og anbefaler dette stedet, til tross for at prisen var det dobbelte som i Akureyri. Det ble ca 900 for to personer, ca 1000 for tre personer.
Og det har ikke nett.

Men det var veldig hyggelig der, på bildet over ser du frokostrommet, der alle sitter ved langbord.

Stedet ligger rett ved Hallgrimskirken som er et landemerke det er lett å orientere seg ut fra.

Det ligger også rett ved et svært godt og uformelt fiskespisested, Þrír Frakkar, dvs. Tre frakker (evt franskmenn) i Baldursgate.

Jeg spiste plukkfiskur, drakk 2 pils og tok en kaffe med sprit i til under 500, det var vel ikke så ille.

Og så ligger det rett ved de to sentrale handlegatene

Å bo i Akureyri

2006-09-02T14:12:00.000+02:00

Vi betalte ca 1000 kroner for 3 personer på ett rom i to dager, det var en svært god pris, og stedet kan absolutt anbefales. Det har trådløst nett i resepsjonen, som riktignok falt ned den ene kvelden, og hvis man ber om rom 21 der vi var, rett ved resepsjonen, så har man nett på rommet også.

Ungdomsherberget lå for langt fra sentrum til at det var en liten spasertur, passer godt for folk med bil.

De kjørte kompis-pris med pizza- og hamburgerbula et stykke unna, vi spiste ikke der, men jeg tok bilde likevel fordi den hadde et flott navn. Minner om Hall-Finn i Italiensk for begynnere. Nå så jeg en her i Reykjavik også, Grei-Finn har fått seg kjede.

Hallgrims kone tatt av pirater

2006-09-01T13:25:00.000+02:00

Jeg hadde egentlig skrevet "Hallgrimskirken" som tittel på denne posten, men det hadde jeg ikke klikket på selv engang, og selv om kirka i Reykjavik er fin og svær og moderne, så er det historien om kona til Hallgrim som er den mest spennende.

For hun ble tatt av pirater i 1627

Hun bodde på Vestmannaeyar sammen med 500 andre, da 3 båter med pirater fra Algerie drepte 34 og røvet med seg 242 mennesker.

Noen klarte å gjemme seg i grotter og ble ikke tatt, men ikke Guðríður Símonardóttirs, senere kalt Turk-Gudda.

Hun klarte etterhvert å kjøpe seg fri, og å komme seg hjem til Island, via Tunisia, Italia og Danmark.

Og så giftet hun seg med Hallgrímur Pétursson, som var en kjent islandsk salmedikter som Hallgrímskyrkan i Reykjavík ble bygd til ære for etter 2. verdenskrig.

Denne fantastiske historien var dessverre behandlet med harelabb av de som lagde informasjonsbrosjyren til de kirkebesøkende.

Men, hva er dette, en advarsel om at her foregår det vill forkynnelse?

Språk er så lett asså

2006-08-31T14:21:00.000+02:00

Psss, klart vi kan islandsk, se vi forstår jo alt.

Eimbad er lett, det er dampbad og vi husker eimen av noe.

Til og med innbiller jeg meg at jeg forstår dette lange skiltet om at selv om dette er en småbåthavn er det strengt forbudt å sette fra seg båter og annet uten løyve fra havnemyndighetene.

Like forbanna

Vi hørte på kamp på bilradioen, og da skjønte vi at vi skjønner fryktelig lite. Vi skjønte f.eks ikke hvilken sport det var, bare at det var snakk om Vikings mot Keflavik og at det var en lagsport, men det var i grunnen det. Tross premiemulighet for den som tok sporten, og vi hadde 45 minutter på oss.

Vi skjønte av toneleiet hvem som scora, hvem som hadde sjanser som de slomsa bort. Men det var alt.

De spiller forresten svært heavy musikk her på radioen på kamp. Eller? Når jeg er på tur må jeg passe meg for å ikke trekke raske konklusjoner om hvordan det er i dette landet.

Og jeg tok mamma på fersken i å lure på om de ikke bruker gaffel på Island, men det var bare fordi hun rasket med seg suppe-bestikket på kafé, i stedet for kniv-og-gaffel-i-serviett-rullen.

I havna i Reykjavik

2006-08-31T01:10:00.000+02:00

I havna i Reykjavik er det båter, slipp og fiskemottak,
ikke restauranter.

Det lukter godt i fiskehavner. Fisk såklart, og jeg vet ikke riktig, drivstoff? gammel maling? tauverk? Godt hvertfall.

Det var fint å gå rundt og se på aktiviteten i Reykjavikhavna,
og jeg skulle ønske at det var et snev i det minste, av aktivitet i havnene i Oslo.

Dvs. det er det så vidt det er, borte ved Tjuvholmen f.eks,
men snart er den slutt også. Og aktiviten er ikke der folk ferdes.

Over her ligger tre tradisjonelle kvalfangerbåter,
under er overraskende nok en av gull,
vet ikke om det er en demonstrasjon for kommersiell kvalfangst eller om det bare er en som elsker skuta si.

Jeg har fortalt før at jeg får lyst til å starte næringsvirksomhet når jeg er på tur, et hotell eller en kafé og på plassen over her ville jeg hatt en restaurant, det er en stor tom plass midt på den fineste kaia.

Folk kunne sitte og spise og se på det som skjer. Eller vi kunne lagt et gamlehjem her for den saks skyld, stakkars gamlingene, de må bestandig være der ingenting skjer.

Men havnekafeen hadde det jeg ønsket meg, se utsikten fra bordet vårt, her drakk vi kaffi i formiddag.

I prinsesse Ragnhilds rike,

2006-08-29T10:31:00.000+02:00

der er det nysnø i dag.

Jeg har fått Island-tips fra Ragnhild, og jeg hadde tenkt å kvittere med flere bilder fra byen.

Men siden vi bare var i Akureyri en dag, og den ble brukt ute i villmarka, så blir det dette fine kveldsbildet fra mandag kveld da vi var ferdig med naturen og kjørte inn og spiste på en veldig god italiensk restaurant.

Nysnøen var kommet til fjellene i morres da vi dro, litt melis på dem.

Natur på Island

2006-08-29T01:43:00.000+02:00

Mandag var den store naturdagen, men det er så vanskelig å ta naturbilder, at naturen blir ytt rettferdihet, i alle fall når det er snakk om natur på avstand.

Derfor starter jeg med noe som er nært og bensinstasjonvare, denne saftpakka. Som ser ut til å ha en feministisk anlagt saftfabrikk-sjef skal man dømme av navnet.

Men så naturen:

Vi dro på dagstur med utgangspunkt i Akureyri,
en liten by nord på Island.

Første stopp var Dimmu Borgir.
I tillegg til å være et skummelt musikkorkester er det et område med lava som er størknet i rare former.

Jeg syns Dimmu Borgir var helt ok. Jeg så på lavaen, tok et bilde og satt og varmet meg i bilen og hørte på Bjørks plate fra 1990,
Gling Glo. Hun synger barnesanger og jazzstandarder med farens orkester, veldig fin.

Hvis jeg hadde hatt vett til å pakke vinterklær med meg hadde jeg sikkert likt meg bedre i Dimmu Borgir. Mor og bror var ute og gikk en time og var begeistret.

Men så kjørte vi videre forbi Myvatn til utebadet der.
Jeg likte det så godt.

Vannet var deilig og varmt og matt lyseblått/turkist og fult av svovel og andre mineraler som skulle være sunt for psoriasis og gikt og slikt men jeg ble bare rød og vablete i fjeset.
Det går over.

En halv time videre oppe i Namaskard kom vi til Djevelens kjøkken, eller Hverarond heter det på islandsk.

Det var som et månelandskap, med grått gjørmevann som boblet opp i kratere, og noen steder kom damp ut, jorda var turkis og orange.

Det er den flotteste naturen jeg har vært i noen gang. Og som alltid, det kommer ikke godt frem på bildene, verken fargene eller dybden.

Til slutt dro vi til Dettifoss som er blant de vannrikeste i Europa.

I dag har vi kjørt fra Akureyri til Reykjavik, vi har sett en ekte svanesjø, med 100 svaner i oppe på fjellet.

Landevei!

2006-08-28T10:23:00.000+02:00

2. dag på Island var en transportetappe fra Reykjavik til Akureyri, med stopp på bensinstasjoner og gatekjøkken.

Naturbildene mine ble ikke fine, men det er såklart noe interessant å finne overalt.

Dette skiltet her f.eks, ingen tvil om at vi kunne få varm mat på dette gatekjøkkenet.

De har SE og HØR her også...

Og godter så klart, det har de på bensinstasjonen her og,
her er det mest "islandske" godtene jeg fant, med -ur-endinger.

Der jeg kommer fra har vi også fiskeutstyr på Samvirkelaget,
men hestesko har vi ikke, og det var det mest eksotiske jeg så.
Men så er det også mange hester ute og går her, store flokker.

1. dag Island

2006-08-26T21:09:00.000+02:00

Kom frem sent i natt, etter å ha virret gatelangs i Reykavik etter det stedet vi skulle bo som skulle ligge 3 minutter unna busstasjonen. Men neida..

Noen unge gutter som var ute og cruiset med den svære fiskepengebilen sin forbarmet seg over oss og kjørte oss frem. Egilsborg guesthouse som vi hadde bestilt på forhånd var fullt likevel, med en dame som var full eller gal, men hvertfall sint, og som skrek og skrek til mannen som var terribly sorry og som kjørte oss til et annet, hyggelig sted.

I dag var det første og viktigste å forte seg til et badested. Vi dro til Laugardalur, der Reykjavikingene drar for å lauge seg, 25 kr for oppvarmet ute-lang-basseng, barnesklie og forskjellige boblebad.
Vi kunne velge mellom 38 grader, 40, 42 eller 44. De har dampbadstu og badedraktsentrifuge(!) her.

Det er jo alltid masse småting som er anderledes i et land, her er det brannhydranter overalt, det er lenge siden jeg har sett.

De fleste husene her er av mur, sånn som dette. Det er jo ikke så rart når jeg tenker meg om, det er jo ikke mye skog her.
Det får jeg se i morgen, da kjører vi til Akureyri.

Og her? Sånn ser skiltet for at de har wireless internett på cafeen over bokbutikken ut.

Akkurat nå? Nå har jeg spist middag med mor og bror på et sted i det jeg tror er hovedgata, fikk et innloggings-telefonnummer av bartenderen, og er litt innpå nettet.

Nå er det farvel nett her ved strømuttaket og bort til mor og bror som jeg ser sitter og røyker der borte, hva er det som foregår, det pleier de da slett ikke. Jeg går bort og sjekker hva de vil. (de vil vel røyke)

Det er to timers tidsforskjell, klokka er 22.14 her.

Jeg skal til Dublin

2006-08-15T17:26:00.000+02:00

Det kom som kastet på meg i går,
jeg skal på en Tribute-konsert for Leonard Cohen.

En redegjørelse for den historien

Jeg har ikke tenkt på Dublin før, ingenting har dratt meg den veien. En rask googling i dag fikk meg i alle fall til å bestemme en utflukt i tillegg til konserten, biblioteket til Trinity College, det ser superfint ut!

En sak jeg skrev om hvorfor vi besøker kirker når vi er på reiser, men ikke de like fine bibliotekene

I alle fall, jeg vil gjerne ha tips.
Jeg trenger ikke party-girl-tips akkurat, jeg skal rusle rundt alene, jeg hører mer enn gjerne om ekstra sjarmerende steder å spise og drikke f.eks, eller fine museer, eller noe. Begrunn. Grei ut.

Et bakeri i Lom

2006-07-02T11:05:00.000+02:00

Her kommer jaggu en bakeri-reklame,
lysten kom som kastet på meg på et kjørestopp i Lom.

Når jeg er på reise får jeg stadig vekk lyst til å kaste om på alt og starte en bokbutikk i Halléngården på Grünerløkka,
eller et lite familiehotell,
eller en hyggelig kafe.

Men saken er selvsagt at etter to dager hjemme skjønner jeg at jeg har verdens beste jobb og at regnskaper er kjedelig. Det som virker gøy er jo mest å finne på hvordan alt skal være.

Men hvis jeg skulle startet bakeri skulle det vært litt sånn som dette som vi koste oss med på kjøretur forbi Lom.

Se på vinduet som går helt ned til gulvet og som viser fossen utenfor, det var et perfekt sted å sitte. Dessverre er det ikke så mange som utnytter naturen på denne måten når de bygger.

De fyrer med ved til brødstekeovnen, og det var godt og varmt i vinduskroken. De hadde ikke fått ventilasjonen til å virke 100 % viste det seg, men jeg tenker det kan være deilig en vinterdag i alle fall. Utenfor var vedhaugen.

Det var ekstra service på do også, med bleier i forskjellige størrelser og våtservietter. Det koster ikke nødvendigvis så mange kroner før kunden blir lykkelig, og dette er det fineste stellerommet jeg har sett. Konkurransen er dessverre ikke voldsom på det området.

2 hoteller i Paris

2006-06-25T10:36:00.000+02:00

Dette var hotellet jeg bodde på i Paris nå i vår. Det ligger i en stille gate mellom Seinen og det mest turistheftige Latinerkvarteret, jeg syns det ligger svært godt til.

Akkurat turist-Latinerkvarteret kan være sjarmerende nok å spasere gjennom når det ikke er for tettpakka med folk om kvelden, og det er jo bare et par parallellgater det er snakk om,
og man behøver jo ikke gå inn å spise på de stedene man blir ropt inn på. Og så kan man spise en billig gyros på gata.

I alle fall, dette er rett ved Notre Dame, rett ved place St. Michel. Prisen er det beste. 80 Euro for et dobbeltrom inkludert skatt, det er i skrivende stund 623 kroner pr. natt for to personer.
Frokost er inkludert, men den var ikke noe å snakke om, hyggeligere da å gå ut og ta en kaffe og noe på et bakeri.

delhys @ wanadoo.fr
metro St. Michel
tel 01-43 26 58 25

Bare få kvartaler unna ligger hotellet jeg vil anbefale for folk med unger i skolealder, rett ved Notre Dame, rett ved Shakespeare&Co. Det heter Esmeralda.

Hotellet opptrer i boka om Linnea som drar til Paris og besøker huset til Monet.

Vi dro i Linneas fotspor en gang. Det var vellykket. Hotellet drives av en litt mutt dame med blå øyenskygge, hvis hun nå lever da.

Vanskelig å bestille, men sjarmerende. De er ofte fulle, men gå innom og få en natt, eller be om bare en natt først, så ordner det seg gjerne etterhvert.

Jeg kikket innom der i påsken og det så like hyggelig ut som før.
I parken utenfor står det nest-eldste treet iParis, det er fra 1681 og er et robiniatre.

Og et bonusspor

Hotel Eldorado har jeg enda ikke fått prøvd, men det skal jeg. Det er rimelig og ligger i utkanten av Montmartre.

Flere finurligheter

2006-05-13T19:52:00.000+02:00

Mange av scooterkjørerne i Paris har et dekken å krype under når det regner.

Jeg er for sjenert til å tre frem og ta bilde av mann som står stille med scooter, så her er en scooter uten mann, men med dekken.
Dere må forestille dere mannen under dekkenet selv.

Fler menn i Paris enn i Oslo røyer pipe ute,
og særlig mens de går på gata.

Jeg innbiller meg at de flest piperøykende oslomenn sitter i foran peisen med bok og roer seg ned.
Men i Paris haster de avgårde på vei til noe.

Pga. sjenansen fikk jeg ikke tatt bilde av pipe-hasterne,
men han over her har en utepipe, hvis du kikker etter.

Jeg turte å ta bilde av ham fordi jeg lot som jeg tok bilde av kjærlighetsveggen på vei opp til Montmartre.

Og endelig, sokkemannen. Sjansen for å se en sokkemann som dette, i denne alderen, oppleves større i Paris enn i Oslo.

Dyreliv i Paris

2006-04-22T15:50:00.000+02:00

Alle hundene jeg så var lave og lange sånn som denne.

I Norge syns jeg hundene enten ser ut som de hører til i skogen foran noe som skal dras eller at de er små og har klær på seg og stjeles fra en håndveske.

Men i Paris altså, avlange hunder.

Nei, nei, hund.

Disse duene hadde funnet seg et perfekt husvære ved gangveien helt nede ved Seinen.

Shakespeare & Co

2006-04-17T21:21:00.000+02:00

Denne legendariske bokbutikken ligger rett ved Notre Dame i Paris. Jeg tok noen bilder, det er mange som er glade i Shakespeare & Co.

Sånn så den hyggelige fasaden ut i påsken.
Butikken ligger i Latinerkvarteret.

Først noen historiske bilder

Sylvia Beach drev Shakespeare & Co i 20 år, frem til krigen da hun reddet de fineste bøkene og stengte butikken.

Til høyre her står hun utenfor butikken sin i 12 rue de l’Odeon.

Før dette lå den i et annet hus,
for geografisk interesserte:
rundt hjørnet i
8 Rue Dupuytren.

Hun åpnet ikke butikken igjen etter krigen.

Sylvia Beach er kjent for å være den første som ga ut James Joyce Ulysses, etter at han hadde trøbbel med å få den gitt ut. Flere forlag hadde sagt nei. Under her står Sylvia og James Jøyce.

Ellers var bokbutikken til Sylvia Beach møtested for engelskspråklige i Paris på 20-tallet, Gertrud Stein, Hemingway, Ezra Pound,
Scott Fitzgerald og også William Carlos Williams.

Så dukket min gamle venn opp

For meg var det morsomt å oppdage referansen til William Carlos Williams, han bodde på Hotel Lutetia i 43-45 Bvd Raspail.

Han traff James Joyce, Ezra Pound, Man Ray, Sylvia Beach og Mina Loy, hvem nå den siste der er. Og det hjelper ingenting at WCW strengt tatt ikke har så mye i denne posten å gjøre,
siden jeg er dronning i dette riket er han med likevel.

William Carlos Williams har nemlig skrevet dette diktet,
som jeg alltid har likt, vet ikke hvorfor. Det heter:

This is just to say

I have eaten the plums
that were in
the icebox

and which
you were probably
saving
for breakfast

Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold

Den nye Shakespeare & Co

Den nye Shakespeare & Co har vært drevet av George Whitman siden 50-tallet. Med gjester som Anäis Nin og Alan Ginsberg har han fortsatt arven fra Sylvia Beach.

Butikken til Whitman het Mistral først, det var ikke før etter at Sylvia Beach døde i 1962 at han tok navnet Shakespeare & Co.

Han hadde en venn, Lawrence Ferlingetti i San Fransisco, som åpnet en liknende butikk: City Lights.

Denne butikken ga ut Alan Ginsbergs Howl og ble tiltalt for det og for å selge Ulysses. Samme butikkeier Lawrence hadde forresten et dikt i Fædrelandsvennen med kritikk av USA etter 11. september.

Og da Burroughs og Ginsberg emigrerte til Paris ble de stamkunder hos Whitman

George Whitman er 91 nå og har trukket seg tilbake, men forrige gang jeg var i Paris satt han i kassa og spiste kald, brun sauseguffe fra en plastkaup, litt ekkelt faktisk.

I Shakespeare & Co er det omtrent 60.000 bøker fordelt på 3 etg. Mange nye, men de kjøper også hele samlinger fra dødsbo.

Det er mange som er gladere i Shakespeare & Co enn meg.
Jeg liker gjerne mer bekvemme bokbutikker.

Likevel, det er en fin butikk. Det rare er at det faktisk er mange bokbutikker i Paris som likner, på den måten at de har tett-i-tett med bøker fra gulv til tak i et lite rom, det ser man aldri i Norge.

I dag drives Shakespeare & Co av Sylvia Beach Whitman, hun er datteren til George, og det var da et også et navn å gi odelsjenta.

To rare doer i Paris

2006-04-17T20:56:00.000+02:00

Dette er enmanns-pissoaret som hadde inngang i rommet der begge kjønn vasker hendene.

Jeg er ikke så blyg, men det var overraskende med dette avlukket som viste alt av mannen fra knærne og ned, fra skuldrene og opp og litt i glippen mellom dørene.

Og så var det en mann som sto og kikket seg over skulderen, på meg som vasket hender. Vel, vel.

Og dette doet var på et ordentlig og tradisjonelt strøksmatsted på øya bak Notre Dame, et ganske ordentlig område. Uvant for meg.

Å komme seg til Beauvais

2006-04-17T18:23:00.000+02:00

Denne posten er nok bare interessant for den som skal bevege seg til flyplassen Beauvais utenfor Paris, muligens også for den som har vært med på en slik prøvelse.

Jeg fløy Sterling (Norwegian) til Paris i påsken, 3. mai stanser selskapet (litt uklart hvem, de samarbeider) sine flyvinger til denne flyplassen, men ikke for dem som flyr fra Bergen.

Samma, for den som skal fly til Beauvais
vær oppmerksom på følgende

Flyplassen er en billigflyplass som ligger ute på landet, det er greitt, sånn er billig-leken. Vel ute kjøpte vi tur-retur-billett med bussen, det var ingen konkurrenter til selskapet.

Alt vel, vi kjører inn til utkanten av Paris, det er greit. Idet vi går av har jeg som intensjon å ha det klinkende klart for meg hvordan jeg skal komme meg tilbake.

Bussen går akkurat herfra? Hvor ofte? Ingen påskeruter?

Der jeg og sjåføren møttes i hans dårligere engelsk enn mitt var at bussen gikk 3 ganger i timen, ingen unntak. Det han egentlig sa, eller prøvde å si, var at bussen gikk 3 timer før avgang.

Her kommer forslagene til Norwegian

Til det som skulle vise seg å være et komplisert system trenger Sterling/Norwegian skilter og skriftlig informasjon som deles ut til den som kjøper returbillett, eller på bussen, eller at det står et skilt på busstasjonen, eller at man opplyser på slutten av flyturen hvordan man kommer seg tilbake.

For vi var ikke de eneste som hadde trøbbel

Langt i fra. Poenget var at det går EN buss for hver enkelt flyavgang, 3 timer før flyet går. Busselskapet tar ansvar for passasjerene på den måten at hvis du er på bussavgangsstedet 3 timer før og bussen er full så betaler de drosje til deg til flyplassen, men bare da.

Vi, og flere med oss, hadde ikke oppfattet dette. Vi kom til busstasjonen i god nok tid til å ta bussen og sjekke inn osv, men da var vår buss gått. Og bussen går sjelden.

Det sto en buss der, med en sjåfør i

Etter å ha ventet en stund tok noen kontakt. Han skulle ikke kjøre nå. Neste buss skulle gå om en time. Eller var det en time og tyve minutter? Det fløy ulike tider i lufta, fra sjåføren og andre.

Drosjesjåførene hadde gode tider

De var pågående og kom bort og spurte hvilket fly vi skulle med. De kunne kjøre oss for 1200 kroner. En drosjedame som oppførte seg som en bussansatt sa at det tok minst en time før neste buss gikk, vi kunne gå å drikke kaffe eller stå og vente, vi burde booke om billetten vår pr. tlf nå mens vi ennå hadde rettigheter på ombooking osv. Noen tok drosje. Vi tok sjansen.

Så kom to bussansatte og begynte å organisere, hvor skulle alle? Dette var en buss for de som skulle til Stockholm og Glasgow (Osloflyet skulle gå før disse to). Nei forresten, dette var en buss bare for de som skulle til Glasgow.

Vi skjønte tegninga og sa at visst,
vi skal til Glasgow og eglet oss inn i bussen.

Ok, vi kom med bussen, vi kom inn til innsjekking 7 minutter før fristen, og Norwegian som sjekker oss inn stenger på minuttet..

Hvorfor er det slik at Norwegian/Sterling ikke har informasjon om
3-timers-systemet sitt, mens drosjegjengen var organiserte,
med lapper om avgangstider og busstider?

T-banebilder fra Paris

2006-04-16T23:44:00.000+02:00

Jeg vil vise dere bilder av fine T-baneting i Paris.
Jeg starter her, med å erkjenne at jeg ikke har skjønt hvorfor Metro heter Metro... opsideisi.

Jeg har visst til og med sauset ordet sammen med Cosmopolitain, som jo er mer enn et ord for det bladet med en norsk utgave der
Pia Haraldsen var redaktør for alt som var gøy en kort periode.

Men Metropolitain betyr storby- eller hovedstads-.
For i begynnelsen het banen Chemin de Fer Métropolitain som da blir storbyjernbane. Det lærte jeg av denne fine norske wiki-siden.

Dette er en de av to siste originale
art nouveau-nedgangene i Paris, Abbesses.

Den hører til stasjonen på Place de Abbesses som er et fint sted å starte turen hvis man vil spasere til Montmartre.

Men inni stasjonen var den moderne

Særlig hvis man går opp de mange trappetrinnene uten heisehjelp. Det var som en treningsøkt med lårfokus.

Avslappende med dagspass

Det første vi gjorde da vi kom fra flyplassen var å kjøpe et 3-dagers-pass. Det koster riktignok 200 kroner (26 euro) men det er deilig å slippe å tenke mer på penger og priser og systemer resten av turen.

Dessuten gir den anledning til en lur ting, å ta en måfå-tur på bussen. Da hopper man på en tilfeldig buss og kjører et stykke med den, og så skifter man. Vi fikk sett mye mer på denne måten, av hverdagsgater. Og så er det godt å sitte og hvile en times tid på bussen innimellom. Du holder bare dagspasset opp foran sjåføren når du går på.

Men merk, både i London og Paris betyr 3 dager nettopp det, ikke døgn. Og det kan være surt hvis du kjøper passet sent om kvelden.

Tøffe ting de har på Metroen i Paris

I denne T-baneheisen kunne man se hvor mange sekunder det var igjen før heisen gikk. Heisen gikk automatisk opp og ned, førerløst og knappeløst.

Og her lyser det gult for hver stasjon vi har passert, og så blinka det på den som kom som neste.

Og her er varslesystemet om T-banen kommer. Ikke bare står det når den første T-banen kommer, det står også når neste kommer.

Men sant og si, når den første kommer om 3 minutter, og den neste om 5 så er det ikke så farlig for meg. I Paris kommer T-banene hele tiden.

Jeg avslutter med denne fest-T-banestasjonen, den ser ut som en konge- og dronningkrone. Det er oppgangen til Pais-Royal,
rett bak Louvre.

Pont Neuf i morres

2006-04-16T23:22:00.000+02:00

Sånn så det ut i parken på spissen under broen Pont Neuf i morres. Hjemme igjen i dag med fine T-bane-bilder bl.a, kommer i morgen.

Til Paris

2006-04-11T18:41:00.000+02:00

Torsdag morgen reiser jeg på en liten tur til Paris, tilbake søndag.
Jeg gleder meg til å ta bilder med digi-kameraet som jeg just har fått meg. Jeg har notert noen tips på en lapp som Drusilla ga i et kommentarfelt til noen en gang.

Lappen er med, gamle erfaringer som skal vises frem til kjæresten, pass, penger og rene truser. Jeg gleder meg til rusleturer og kjøttmat og vin.

Konserter og teater på reisen

2006-04-08T17:47:00.000+02:00

Ofte når jeg drar på reise er det fordi jeg først har kjøpt meg billett til en konsert eller forestilling i en europeisk by.

Jeg anbefaler det å jakte på en konsert eller teater du liker og kjøpe billett til det, og når du først er på turen kan du jo likevel gjøre det man pleier å gjøre på en helgetur.
Og flybiletter? Det går jeg billig for seg hvis man er tidlig ute.

Men jeg klager på norske aviser, de forteller lite om kulturbegivenheter i naboland.

La meg dele noen favorittlenker

Dette er min favoritt, svært oppdatert på konserter i London.

Dessverre har jeg ikke funnet like gode konsertoversikter til andre byer jeg har vært i. Tips meg gjerne. F.eks syns jeg de jeg vet om til Paris og Berlin er råtne.

Festivaler i Europa, her er det mange festivaler, men det kan være utydelig om programmet er oppdatert for i år eller om det er fjorårets program, så vær obs

Her er en del teaterlenker til europeiske byer

Og denne viser teater og musikaler bare i London

Tips til meg om Island?

2006-03-25T15:43:00.000+01:00

Jeg skal en uke til Island til høsten og kan trenge noen tips. Jeg har gjort noe reseach men vil gjerne høre personlige erfaringer.

F.eks, hvor lang tid er det snakk om for å kjøre rundt øya?
Tips for en dagstur til fots i uvant natur?
Alltid fint med tips om rimelige og hyggelige steder å bo.

Vi har ikke vært der før, skal kjøre bil, vil se vann som spruter opp, vi vil bade i vann som kommer opp, hvilke steder er best?

Vil også se det moderne Reykjavik hvis noen har noe spesielt der.

Det blir jo endel gåing

2006-02-21T17:36:00.000+01:00

Da jeg var i Berlin i januar hadde jeg helt greie vintersko, men det blir jo endel gåing på de fleste reiser, mer enn hjemme, der skal vi stort sett til ett bestemt mål når vi beveger oss, på reise er det gjerne meningen at vi skal gå og kikke oss omkring.

Det blir noen kilometer på en dag

Sist i Berlin var jeg så pisse kald på føtta at jeg bestemte meg,
jeg skal kjøpe de varmeste skoene som fins
og jeg skal aldri mer fryse på beina.

Jeg kjøpte vintersko i Tromsø

De har vel greie på det der. Jeg kjøpte høye Sorel sko, som har en slags gummistøvel opp til ankelen, slik at sørpe ikke trenger inn, og som har en ull-inner-sko som man kan ta ut. Det er første gang i midt liv jeg har tenkt på at jeg føler meg litt for varm nå.

Deilig kan man være en annen gang

Jeg kjenner jo til mekanismene for hva kvinner har på føttene, og visst, jeg kan jo også ville ta på meg brudesko, men når jeg ser kvinner med slike sko som dette, på et sted som f.eks Tower i London, der det absolutt er masse gåing og jeg forstår at de kommer fra Japan, de har ikke bare stukket innom, så tenker jeg at de har prioriert helt feil. På reise i det minste, kan man prioritere å ha det deilig fremfor å se deilig ut.

Men tross denne kvalmende fornuften

Like forbanna så frøys jeg i Berlin, det skulle massevis av vinterspasering til før jeg kom frem til det innlysende standpunktet at jeg vil være varm.

Jeg har hatt eccosandaler. De er deilige. Man får aldri gnagsår og det stoffet de har i sålen gjør at man ikke blir klam og kald om kvelden, men ganske varm. Og når det regner så blir sålen faktisk raskt tørr. Jeg har reist på 2-ukers sommerferie med bare eccosandaler. Reiseveska blir liten av sånt.

Og hvorfor stoppe der egentlig?

Hvorfor ikke gå med kjeledress, sånn som barnehagefolk har på vei til og fra jobb om vinteren?
Så kan jo tøffejakken være på når man skal drinke?

Du er blant fremmede tross alt

På ferietur er man jo i fremmede byer der ingen kjenner deg. Ingenting skulle være lettere enn å se stygg ut i en annen by.
Så kan vi ta det derfra.

Kirke eller bibliotek

2006-02-05T13:38:00.000+01:00

Jeg så i en bok i går som gjorde meg forbauset

Det var en billedbok om biblioteker, de var veldig fine, og det slo meg:

Hvorfor går vi ikke like ofte på bibliotek-tur som kirke-tur
når vi er turister?

Boken heter Libraries,
med fotografier av Candida Höfer og en introduksjon av Umberto Eco.

Ateister kan også føle høytid

Jeg har stor glede av å besøke kirker på reiser, og for såvidt hjemme også. Som ateist er min påstand at de kristne ikke kan få ha kirkene for seg selv, det er min kirke også. Og for min del er det ikke presten jeg liker, men huset.

For kirken er fin

Kirkebygget er påkostet og pent. Og det er gammelt, slik at man kan føle historien. Og det er stille der, eller det kan være musikk, eller det kan være prekener - og dem kan man godt la være bakgrunnslyd for egen meditasjon hvis man ikke har lyst til å følge med, og det er det jo adskillig lettere å la være med på et annet språk, såpass dårlig er jeg i fremmedspråkene våre.

Jeg finner ro i kirker, og mulighet til å tenke, selv om det av og til presser seg irritasjon frem over hvor små folk må ha følt seg i møte med kirken før og hvor mye penger som ble brukt på kirkebygg istedet for grøt til barna, men for meg er kirken for det meste et fint hus. Under ser du et bibliotek i Weimar.

Og like fint er biblioteket

Så hvorfor tramper vi ikke ned dørene der når vi storbyferier oss. Selv om jeg nylig var i bibliotek i London, så har jeg vært i adskillig flere kirker, og det er jo en ganske vanlig turist-ting å gjøre. Jeg visste ikke at det fins så mange flotte gamle biblioteker før jeg så i denne boka, og det syns jeg er ganske sjokkerende faktisk, for jeg har vært endel på tur og jeg har lest min andel av brosjyrer om byene jeg har vært i, og jeg har vært i en haug av museer f.eks.

Eksempler på fine bibliotek jeg så bilde av i boka

New York Public Library,
The London Library,
Juristische Bibliothek München
Österreichische Nationalbibliotek Wien som du ser over

Biblioteket har ikke samme status som kirke

Og det er det jo virkelig ingen grunn til. Nå fant jeg få bilder av de fineste fotografiene i boken til Candida Höfer på nett. Men ved anledning går det jo an å bestille boken til biblioteket sitt og ta en kikk der. På bokbutikk i Norge kostet den 650,- på Amazon 370,-.

Og i Guggenheim sin samling er Deichmanske bibliotek i Oslo

Da jeg besøkte fotobiblioteket i Horten sa de at jeg kunne bestille bøker derfra til mitt vanlige bibliotek, jeg har ikke prøvd det selv.

Det står to isbn-nummer i boka,
isbn-13: 978-0-500-54314-6 og isbn-10: 0-500-54314-6.

London

2006-02-04T11:23:00.000+01:00

Det kan bli hektisk og kjas på ferie, det gjelder å finne hvile. British Museum er det mange som liker, men jeg føler meg som på et altfor stort koldbord, jeg blir mett med en gang, ting, ting, gamle ting.

Det er selvsagt fordi jeg ikke klarer å finne mening i den enkelte ting, og så blir det altfor mye. For meg. Men er man flere i gjengen så kan man dele seg. Og noen kan gå på Reading Room og i restauranten med best utsikt.

Det gamle Reading Room er en del av museet, det var hovedbibliotek på den tiden da Marx satt der og skrev Kapitalen mens kone og 7 skrikerunger satt sultne i SoHo. Oscar Wilde, Shaw og Lenin arbeidet også her.

Det gamle biblioteket er et fint sted å sitte rolig og være stille.
Det er så stort, og med bøker rundt hele, så lyden blir spist opp.
Det føles som en kirke.

Og når du er ferdig med å sitte der inne å hvile deg, så kikk opp på vinduet, der ser du stolene til en restaurant, der du kan sitte og ta et glass og kikke inn og ned i biblioteket.

Det var svært kos, med 5 stk. tusenkroners-liljebuketter, jeg spiste ikke så jeg vet ikke hvordan maten var, men det var helt ok å bare ta et glass vin. Utsikten og lijeduften gjorde susen.

Man kan kose seg en hel dag i bokbutikk

Døden og historien i cafegulvet

Et annet sted å hvile er nede i cafeen som hører til kirken St. Martins in the Fields, den ligger til høyre for National Gallery. Der er det god, hjemmelaget-aktig mat, ikke så billig,
men overskuddet går til uteliggerarbeidet til kirken.
Det som gjør inntrykk på mange barn, og meg, er at vi sitter på gravsteiner. Stedet har en ståkete, god atmosfære, med gamle folk som tasser rundt

Og vil man virkelig bare ha ro rundt seg litt anbefaler jeg å gå inn i National Gallery og sette seg på en benk og se på et bilde, det er det kjølig og stille. Etter en stund kommer en omviser forbi med en skoleklasse, noen av dem er flinke fortellere, og da kan vi følge etter så lenge vi har lyst, siden vi ikke går på skolen lengre.