Turist i egen by

Nesten alltid når jeg er på reise minner jeg meg selv på at jeg skal bli en bedre turist i min egen by.

Både på den måten at jeg kommer meg avgårde på Lille Herbern før sommeren er slutt enda en gang og at jeg tar en sving innom Anton Schiødts gate som jeg har kjørt forbi mange ganger og tenkt at den ser så fin ut, eller at jeg klarer å se på det alminnelige hjemme som om jeg var i utlandet.

Torsdag fikk jeg gjort en sveip over byen

Det er den sveipen jeg vil fortelle om. Man kan få sett på så mye på en liten ettermiddagsstund.

Jeg slutta på jobb 16, dro opp på Ekebergrestauranten og tok en pils. Vi satt i baren, der får man utbytte av utsikten.
Det var blitt mørkt og fint. Så ned med trikken til Grønlandsleiret.

Det vi skulle se på var den Thon-basarhallen

Men på veien dit kikket vi innom det teatret som Jostein Gaarder kjøpte til kona si til jul eller hva det var. Det ligger i nærheten av politihuset.
Det så fint ut det, man kunne ikke ta en kaffe hvis man ikke så på teater, men man kunne gå på do.

Og så gikk vi til basarhallen som ikke var etter min smak, ikke så fryktelig eksotisk, men det gjør ikke noe.

Bedre bilde i hodet

Av og til er det bare fint å få sett på de stedene man har hørt mye om. Nå vet jeg hvordan de ser ut. Nå har jeg et ordentlig bilde i hodet mitt av dem, ikke bare et avisutklipp.

Og så var klokka bare blitt 19 selv om alt hadde gått rolig for seg og ingen måtte forte seg. Og da var det tid for indisk mat og kald øl.

Fordelen med vasing

På vei for å finne et sted vi hadde lyst til å spise på vaset vi rundt på Grønland, på restaurantjakt, sånn som man vaser rundt i en by når man ikke er kjent og kan gå fra A til B på den mest hensiktsmessige måten.

Da ble det veldig tydelig hvor anderledes Grønland er andre bydeler i Oslo, butikker, restauranter, folk, alt ser anderledes ut, det føles som å være i en annen verdensdel. Og det er ikke verst på en liten ettermiddagsstund.

Reisetips i egen by: Dovrehallen.

Dublin City Gallery

Dublin City GalleryGallery The Hugh Lane er hele navnet på dette galleriet, det ligger ved siden av Joyce Museum, og det er gratis å komme inn.

En stor del av galleriet handler om Francis Bacon.

Det er utstilling av malerier han har malt og arbeidsrommet han er plukket ned og flyttet hit, pertentlig bit for bit er alt rotet plassert på riktig sted.





Dessverre fant jeg ikke noe godt bilde av ateliéet på google og mine egne bilder ble mislykkede.

Jeg kjøpte en fin bok med bilder av rommet til en venn som møtte Bacon i Monaco en gang.

Til venstre er Francis selv.


Så bomsete så de stakkars jentene ut som var på skoletur i galleriet.


En av mine favoritting å gjøre på tur er å gå på museumskafeer.
Særlig på kunstmuseer. De har gjerne en flott design,
og her i Dublin City Gallery har de bygd ny cafe i kjelleren.

Dette er bordet der jeg satt, og det er vindu helt ned til gulvet i stedet for vegg, så kan man se ut på treplattingen og plantene utenfor.


Her har jeg tatt bilde via speilet, i bakgrunnen ser du hagen fra en annen vinkel, med palmen i bakgrunnen.


Her er samme palme gjennom samme vindu litt nærmere.
Med en liljebukett i vinduskarmen inne.


På museumstoaletter er det også ofte fint, her gammeldags stil.
Når jeg får samlet nok bilder fra museumsdoer skal jeg lage en samle-do-post, en vakker dag.


Her er et fint basseng utenfor galleriet, her kan du sitte og overse sinnaskiltet på plenen ved siden av.

Det er bare så vidt man kan se at det er vann i bassenget, men det hjelper med bladene som flyter.



17.09.08:
Fine fotografier av Francis Bacon-utstilling på Tate i London