Turist i egen by

Nesten alltid når jeg er på reise minner jeg meg selv på at jeg skal bli en bedre turist i min egen by.

Både på den måten at jeg kommer meg avgårde på Lille Herbern før sommeren er slutt enda en gang og at jeg tar en sving innom Anton Schiødts gate som jeg har kjørt forbi mange ganger og tenkt at den ser så fin ut, eller at jeg klarer å se på det alminnelige hjemme som om jeg var i utlandet.

Torsdag fikk jeg gjort en sveip over byen

Det er den sveipen jeg vil fortelle om. Man kan få sett på så mye på en liten ettermiddagsstund.

Jeg slutta på jobb 16, dro opp på Ekebergrestauranten og tok en pils. Vi satt i baren, der får man utbytte av utsikten.
Det var blitt mørkt og fint. Så ned med trikken til Grønlandsleiret.

Det vi skulle se på var den Thon-basarhallen

Men på veien dit kikket vi innom det teatret som Jostein Gaarder kjøpte til kona si til jul eller hva det var. Det ligger i nærheten av politihuset.
Det så fint ut det, man kunne ikke ta en kaffe hvis man ikke så på teater, men man kunne gå på do.

Og så gikk vi til basarhallen som ikke var etter min smak, ikke så fryktelig eksotisk, men det gjør ikke noe.

Bedre bilde i hodet

Av og til er det bare fint å få sett på de stedene man har hørt mye om. Nå vet jeg hvordan de ser ut. Nå har jeg et ordentlig bilde i hodet mitt av dem, ikke bare et avisutklipp.

Og så var klokka bare blitt 19 selv om alt hadde gått rolig for seg og ingen måtte forte seg. Og da var det tid for indisk mat og kald øl.

Fordelen med vasing

På vei for å finne et sted vi hadde lyst til å spise på vaset vi rundt på Grønland, på restaurantjakt, sånn som man vaser rundt i en by når man ikke er kjent og kan gå fra A til B på den mest hensiktsmessige måten.

Da ble det veldig tydelig hvor anderledes Grønland er andre bydeler i Oslo, butikker, restauranter, folk, alt ser anderledes ut, det føles som å være i en annen verdensdel. Og det er ikke verst på en liten ettermiddagsstund.

Reisetips i egen by: Dovrehallen.